(kilde: Shih-Tzun avElisabeth Legl)

Rasen slik vi kjenner den i dag i Vesten, har sin fortid idet keiserlige Kina, hvor den siste keiserinne Tzu-Hsi var særlig interessert ioppdrett av Shih Tzu. Men, rasens historie strekker seg mye lengre tilbake itiden. Shih Tzuen’s forfedre mener man stammer fra Tibet, hvor de hørte tilgruppen av ”hellige hunder” eller ”løvehunder” og settes i forbindelse med dentibetanske buddhisme. Opp gjennom tiden har Tibets Dalai Lama gitt små hunderav ”løvehund”-gruppen til de kinesiske keiserne som gaver. Shih Tzuen blebetegnet som en ”lykkebringer”.

I buddhismen består ikke, som hos oss, av dyr og mennesker,men av ”levende vesener” og det finnes egentlig ingen forskjell på dyreverdenog menneskeverden. Buddhistene kunne aldri drepe et dyr samme hvor sykt detvar. Da ble heller dyrene fanget inn og satt i innhengninger hvor de fikksvelte i hjel. Dermed hadde man i alle fall teoretisk unnlatt å såre dereligiøse kjenslene. Buddhistene dør for å gjenfødes og tror på reinkarnasjon.Har man levd et normalt liv gjenfødes man til menneske mens de onde føres tilhelvete. Man trodde også på at mennesket kunne gjenfødes i dyreham og derforvar hunden å anse som hellig og ble anvendt i ulike religiøse ritualer. 

Det var viktig at Shih Tzuen hadde saltegning på ryggenslik at Buddha kunne benytte den til å ri inn i Paradiset.

Kryssninger mellom de ulike tibetanske rasene harforekommet til alle tider. Shih Tzu typen var den vanligste i østre Tibet mensapso-typen dominerte i Lhasa.

Valper ble gitt bort til spesielt oppskattede personer mensom regel beholdt man ev valp i hvert kull. Størrelsen på hundene varierteenorm fra ganske små til riktig store. De små Shih Tsuene ble imidlertid aldribrukt som avelsdyr.

Shih Tzuens temperament ansås å være viktigere ennstørrelse og farge. Den solide svarte Shih Tzuen iblant med hvitt hakeskjeggser ut til å ha vært den vanligste. Helgyldne hunder ansås å tilhøreapso-typen.

På reiser ble Shih Tzuen båret i en kurv på hesteryggenmens de andre hundene måtte gå til fots.

Hunden hadde mange funksjoner. Den beskyttet hjemmet motonde ånder men ble også brukt til jakt.

Det ble lagt stor vekt på hundens tegninger. En svart hundmed hvite ører skulle bringe sin herre rikdom og ære. En hvit hund med gyldenthode var å anse som en lykkebringer. En gylden hund med hvit hale bidro til atblivende embetsmenn fødtes i hver generasjon mens guttebarn skulle fødes omfamilien eide en svart hund med hvite framben. En fullstendig svart hund ansåså kunne skremme bort onde ånder og kinesiske medisinmenn utførtefryktinngydende ritualer for å fordrive de uønskede åndene. Det svarte hundenble slått i hjel, blodet fyltes i en skål og ble spredt omkring med et tresverdpå de plassene der de trodde det oppholdt seg onde ånder.

Hunder med korte snuter kan ha eksistert under Konfuciustid (omkr 570 f.Kr.) I år 618 f. Kr. ble Tang-dynastiet grunnlagt i Kina og vårShih Tzu kan ha sitt utspring fra den tiden. Disse hundene ble også kaltFo-hunder.

Gjennom hele Tang-, Sung- og Yüan-dynastiene er disse småkort-snutede hundene omtalt. I Ming-dynastiet som ble innledet i slutten av1360-tallet ble en langhåret løvehund omtalt som antakeligvis er forfedre tilvår moderne Shih Tzu.

Trolig førte kinesiske generaler hjem eksemplarer av dentibetanske tempelhunden som krigsbytte da de invaderte Tibet på 1700-tallet.Dette som hyllest/gaver til de kinesiske keiserne. Å få en liten tempelhund igave ansås som en stor ære. Under Chìng-dynastiet 16441912 kom disse hundenevirkelig på moten i Kina. Men, pga hungersnød ble også disse små hundene bruktsom mat mens pelsen ble brukt til å lage eksempelvis matter/tepper.

Fram til år 1908 ble Kina styrt av en keiserinne ved navnTzu-hsi. Hun omga seg med mange hunder, deriblant Shih Tzuen. I samme år, korttid før Tzu-hsi’s død besøkte Dalai Lama henne og ga henne i gave et flertalleksemplarer av Shih Tzuen. Hundene ble tatt hånd om og avlet frem av enherskare av evenukker men det ble ikke avlet etter en bestemt standard.

Etter hvert fikk man bestemte meninger om Shih Tzuenskarakter og utseende. Hannhunder anså man for mer verdifulle enn tisper. Snutenskulle være lengre enn pekingeserens og alle farger var akseptert. Det varvesentlig at hunden var langbent og hadde store øyne. Hunder med store hoder,store øyne, lang pels og korte ben var late. Svarte eller brune hunder varville, helhvite var milde. Hunder med stridt hår var mer agressive ogstridslystne mens hunder med tykk underull hadde en mild framtoning.

I det keiserlige palasset var den gyldne fargen populær dadette var løvens farge, og hos flerfargede hunder var en hvit blis i pannen(Buddhas hellige merke) og en hvit haletipp spesielt ettertraktet.

Den kinesiske detaljkarakteristikken for en Shih Tzu varslik:

-         Hodet skulle være synlig men ikke ansiktet

-         Ørene skulle være synlige men ikke øynene

-         Øyeglobene skulle være synlig men ikkeøyelokkene

-         Nesen skulle være synlig men ikke neseryggen

-         Overleppen skulle være synlig men ikkeunderleppen

-         Bena skulle være synlig men ikke føttene

-         Haletippen skulle være synlig men ikkehalen  

-      Poteneskulle være synlig men ikke tærne.

Etter Tzu-hsi’s død 1908 opphørte overvåkingen av ShihTzu-avelen. Mange palasshunder ble gitt bort til fornemme kinesiske familier.

Singapore eller Løvebyen som den også kalles er å anse somShih Tzuens utspringsby. De tre fremste oppdretterne er Mrs Daisy Chan, MissJane Lim (kennel Zutshi) og Mr Justin Lee (kennel Sagittarius).

På 1930-tallet nådde de første importene så velStorbritannia og Irland som Skandinavia. Enkelthunder av rasen hadde tidligereblitt importert til England og til og med stilt ut, men man bedrev ingen avlfør Miss Hutchins i 1930 importerte den svart-hvite hannen Lung Fu SSu tilIrland og Sir Douglad og Lady Brownrigg samme år sendte den liknendesvart-hvite hannen Hibou og den svart-hvite tispa Shu SSa til England.

I 1934 ble The Shih Tzu Club dannet med Lady Brownrigg somsekretær.

Hundene Lung Fu SSu, Hibou og Shu SSa  utgjorde grunnlaget for den berømteTaishanlinjen, hvorpå avlsarbeidet omhyggelig og møysommelig ble ledet av LadyBrownrigg og Miss Hutchins. Med bakgrunn i importtispen Mee Na of Taishan, bleLhakang-kennelen etter hvert grunnlagt.

Etter dette ble en mengde hunder importert til England.

Mrs Sheila Bode var en av de aller første ShihTzu-oppdretterne i England. Avelen var vanskelig da avlsmaterialet var snevert.

I 1952 under stor oppstandelse bedekte Miss Evand,Elfann-kennelen sin Shih Tzu med en pekingeser, nettopp for å eliminere vissefeil hos Shih Tzuen.

Mange Shih Tzu-eksperter anser at de første skandinaviskeimportene var langt mer verdifulle enn de engelske, da man med sikkerhet vet aten av de skandinaviske hundene fra Kina var født i det keiserlige palasset.

De skandinaviske importene ble tatt hjem av fru Kaufmann,ektefellen til den danske ministeren i Kina. Med på flyttelasset fra Peking tilOslo fulgte 1 import som ble registret i Norge. Senere importerte hun enda toeksemplarer. De tre importene var Adizo, en svart-hvit hanne født i Peking i1930, hannen Leidza født i det keiserlige palasset i 1928 og tispen Schauderfødt i Shanghai 1931. Hundene ble i Norge registrert som Lhasa terrier. Først i1939 henvendte Norsk Kennel Klub seg til Lady Brownrigg i England for å få rådangående rasens benevnelse.

Fru Else Grum, ektefelle til den danske konsulen i Oslo,var en av de første som lot seg fasinere av Kaufmanns hunder og ble etter hverten sann venn og eier av rasen.

Foruten Adele Heyerdahl berømte kennel Flinthaug skalnevnes to tidlige norske Shih Tzuoppdrettere, nemlig Aasta Helliksen (kennelVoksenlia) og John Norman (kennel Dux).

Avdøde Ruth Laakso, (kennel Zizi) representerte norsk ShihTzu-oppdrett. Shih Tzu i Sverige, Finland, Dabmark, Holland, Tyskland, USA ognaturligvis Norge har båret og bærer hennes berømte kennelnavn. Ruth Laaksolevde opp til mottoet kvalitet og ikke kvantitet.

Nevnes skal også danske Astrid Jeppesen (Björneholmskennel), svenske Erna Jungefeldt (Jungfältets kennel), danske Fr. G.Wedege-kennel Lindevangen.

Først i 1950 ble rasen bofast i Sverige da Carl Leuhusenimporterte et eksemplar fra Adele Heyerdahl i Norge. Den første svenskeoppdretteren derimot ble fru Anna Hauffmann (Shepherds kennel).

Den Shih Tzuen som har spilt størst rolle i den svenskeShih Tzu-historien er nok Beldams Fu Mao Thing. Denne hunden er en fellesnevnerfor de fleste Shih Tzu-kennler. Fu Mao Thing ble oppdrettet av Kris Sandberg(kennel Beldam) og ble eid av Marianne Berg (kennel Marina).

Fu Mao Thing er representert i kennelene Zizi, Boreas,Lha-sa, Lyckobringaren, Tempelgården, Osprey, La Mia, Lundehill, Ta Hay og ShihMoon for å nevne noen av de gamle.

I 1955 ble rasen introdusert i Finland med importhunder fraAnna Hauffmans kennel.

Allerede på slutten av 30-tallet ble noen engelske Shih Tzueksportert til Amerika men ble der registrert som Lhasa Apso. Colonel og Mrs E.Lett (Tamworth kennel) tilhører de aller første oppdretterne av rasen iAmerika. Mr Price og Miss Murdoch, Mr og Mrs Gardner (kennel JoWil) samt MrsDrimel  (kennel Silver Nymph) slutter segogså inn i rekken blant de første oppdretterne der borte.

I Canada fantes Shih Tzuen allerede på 30-tallet hvor Mr ogMrs Morgan (kennel Chouette) og Mrs Burbank (kennel Kokonor) var noen av deførste oppdretterne.

Australia debuterte med sine første utvandrede tre engelskeShih Tzu i 1954 i egenskap av Mr og Mrs Dobson (kennel Wawnehill) som bosatteseg der. Mrs Gwen Tele (Geltree kennel) tilhørte de første oppdretterne iAustralia.

I Norge var Børre Hasle (Boreas kennel) en tidligoppdretter av rasen og har med sin brennende interesse og kunnskap om ShihTzuen avlet frem mange kjente hunder som er å finne på de fleste anetavler hosde hundene vi har i dag. Børre Hasle har laget mange kompendier for rasen somogså benyttes som teoristoff for kommende hundedommere i deres utdannelse.

I dag har rasen for godt inntatt Norge og har blitt enpopulær hund å eie. Vi har gjennom nitidig og målrettet oppdrett avlet frem enrasetypisk og god hund som sparker ifra seg i utstillingsringen både i inn- ogutland samtidig som vi har bevart rasens ynde og beholdt den egenskap denopprinnelig ble avlet for, nemlig en lykkebringer for sin eier og et yndigvesen som allikevel er en ”løve” i hundeham.